Mir Bozji, Hristos Se Rodi
Julen er en av de hellige dager på året for serbiske ortodokse kristne som følger den juliske kalenderen. Det går i forkant av 40 dager med å faste under Advent for å forberede seg på Kristi fødsel.
Og selv om festivalen til St. Nikolaus (når barn mottar gaver fra den venlige helgen) faller 19. desember, og som skjer med mange familier slav , eller skytshelgenes dag, er det ingen dispensasjon fra den raske.
Ingen kjøtt, melke eller egg forbrukes, fortsetter gjennom julaften natt - ( badnje vece ) - den 6. januar.
Serbisk julaften
For år siden, på julaften morgen ( badnji dan ) i Serbia, ville fedre ta sin eldste sønn til skogen for å hugge ned en eiketrekk , som ville bli deres badnjak eller Yule Log. I dag kjøper mange serbiske sine badnak. Dekorert juletrær er ikke tradisjonelle i Serbia, men på grunn av vestlige påvirkninger blir de blitt vanligere. Straw er plassert over hele hjemmet for å betegne Kristi ydmyke fødsel. Valnøtter og hvete er strødd i de fire hjørnene av spisestuen med bønn for helse og velstand.
Serbisk julaften
Kjøttfritt måltid, avhengig av familie og region, kan bestå av bakalar med poteter ( c od fisk), tunfisksalat, prebranac (en lagret bønne- og løkfat ), kjøttfri sarma , djuvece (en ris og grønnsakskasserolle) , nøtter i skallet, friske og tørkede frukter og kaker laget uten meieri og egg.
Juledag Ritualer
Mir Bozji! Hristos se Rodi! er hilsen på julaften, 7. januar, som betyr "Guds fred! Kristus er født!". Svaret er Voistinu Hristos se Rodi! (Faktisk er han født!).
Bønner og salmsang går foran brudd på et brød kjent som c esnica , som tar midtpunktet på julebordet.
Ordet Česnica er avledet fra det serbiske ordet čest , som betyr "dele". Og det er hvordan brødet spises - på et commmunalbord hvor det roteres tre ganger mot klokken før hver person tårer av et stykke. I noen hjem tårer verten av et stykke for hver person som er til stede, og ett ekstra stykke for polozajnik (poh-loh-ZHAY-nik) eller første gjest ( se nedenfor ).
Dette seremonielle runde brød varierer etter region og kan være et enkelt bondebrød, et søtt brød eller til og med noe beslægtet med. Det som ser ut til å forbli konstant, er at en sølvmynt er bakt inni, noe som vil bringe flaks til den som finner den.
Også på bordet er en beholder med hvete gress som ble plantet på St. Nicholas Day, symboliserer en god høst, vanligvis festooned med et bånd og et tent lys. Etter risting med slivovitz ( plommebrennevin ) eller varm vruca rakija (en kraftig blanding av ulike whisky og slivovitz med honning og krydder), blir hvetekorn over strømmene over gjesten for lykke og velstand. Først da begynner feasting.
En fest for en konge og dronning
Måltidet er overdådig med ( pecenica ), kjøttsarma , stekt kål, bakt skinke, pølse, stekepotatis, potetmos, og desserter i massevis - nøtteskall , oststrudel og apple strudel , trommesort - fersk og tørket frukt og , selvfølgelig, slivovitz og sterk, mørk tyrkisk kaffe .
Polozajnik
Etter middagen blir juledag mottatt og besøkt venner og familie. Den første besøkende til ens hjem på julaften er kjent som polozajnik eller poleznik . En spesiell gave er utarbeidet for denne første gjest (i gamle dager i Serbia var det et skjerf eller ullstrømpe) og han eller hun fikk det reserverte stykket č esnica. Polozajnik, enten ung eller gammel, mann eller kvinne, sies å komme i Guds navn med beste ønsker.
I gamle dager ville polozajnik ta en avdeling fra badnjakken og røre opp ilden i ilden. Jo flere gnister (som representerer Guds velsignelser for familien) han eller hun skapt, desto bedre.
Radmila Milivojevic er juleminner
Radmila Milivojevic, Chesterton, Ind., Vokste opp i Ku č evo, i den nordlige delen av Serbia, og kom til USA i 1957 for å begynne sitt liv med sin nye ektemann.
Hun har gode minner om jul i Serbia.
"På julaften kveld, ville min far gå ut og forberede et bunke halm. Mine søstre og bror sto bak seg når han banket på inngangsdøren. Min mor ville spørre," Hvem kommer dette? " og far ville si: "Jeg er den som gir deg helse og lykke for året." Min mor ville da åpne døren og dryss ham med hvete som et tegn på flaks og velstand. Far ville legge strået på gulvet, og vi ville dekke det med en duk og ha vår julaften middag, men ikke før valnøtter ble kastet i de fire hjørnene av rommet. "
Etter middag ble bordsduken fjernet, og barna fikk lov til å legge sine dyner og tepper på halmen for å sove på.
"Dette var veldig spennende for et barn. Halmen ville forbli i huset i tre dager, og på fjerde ble det feid opp," sier Milivojevic.
Fordi hennes far hadde en butikk i Serbia som solgte ornamenter, hadde familien hennes et juletre med ekte stearinlys klippet til grenene, valnøtter innpakket i fargerik tinfoil, sukkerbiter og candies i bilder av hellige, i tillegg til den tradisjonelle badjnakken.