Finn ut mer om smaker i Øst-Europa
Kjøkkenet i Øst-Europa er en blanding av storslåtte bonderetter-stekeboller med dampende dumplings , surkål som parfymerer luften, sukkerrørssuppe som rammer en fargerik pose - sammen med elegante gourmettilbud som dyrebare små forretter og fabelaktige torturer .
I både komfortmat og mer komplekse retter er ingrediensene alltid enkle. Det er forberedelsen og sauser som setter dem fra hverandre.
Påvirkningen av geografi
Østeuropeisk mat er blitt forfalsket av naturressursene i regionen som finner veien til mange oppskrifter.
Fisk og sjømat er rikelig fra Østersjøen til Svartehavet. Den unike smaken av den opprinnelige enebærtreet gir seg til å smake på røker og pølser . Og en overflod av rømme og kremost er de naturlige biprodukter av en blomstrende meieriindustri.
Sopp er flink i de mange skogene som også er hjemmet til viltspill som finner veien til retter som hunters stew og venison goulash .
Friske jordbruksmarker produserer korn for å skape svimlende varianter av brød , nudler og dumplings, vodka , og å tjene som fôr til griser, ender og lam som ender opp i så mange oppskrifter.
Og de tilsynelatende evigvarende hjemmhagen gir opphøster av poteter, agurker, kohlrabi , søte og varme paprika og dill.
Påvirkningen av mange kulturer
Det er slik en crossover av regionale påvirkninger, noen ganger er det vanskelig å si hvilken rett opprinnelse i hvilket land. Sikkert, det er mange variasjoner på et tema, som i tilfelle av kull og kołaczki-kaker , også stavet kolache, kolacky og mange andre måter.
For å gjøre saker mer interessant, førte ekteskapets ekteskap for mange år siden smaker av italiensk, fransk, tyrkisk, russisk, jødisk og tysk mat til å blande seg med Øst-Europa. Resultatet er en herlig kulinarisk stuing.
Dronning Bona Sforza legger hennes stemplet på polsk mat
Grønnsaker bortsett fra kål og rotgrønnsaker var nesten ukjente i Polen til 1518 da dronning Bona Sforza, en italiensk prinsesse som giftet seg med den enke polske konen Sigismund I (Zygmunt), også kjent som Sigismund den gamle, og introduserte dem til sitt nye hjemland.
Mange polske ord for grønnsaker, faktisk, blir tatt direkte fra italiensk - kalafiory (blomkål), pomidory (tomater) og sałata (salat), for eksempel. Til denne dag er suppe greener kjent som włoszczyzna eller "italienske ting", włoski er det polske ordet for "italiensk".
Et gjestfritt kjøkken
For mange mennesker er mat bare næring. For østeuropeere er det en anledning til feiring, for deling, for å hedre gamle tradisjoner.
Det er alltid rom for en gjest på et østeuropeisk bord. Folk er så innbydende som maten.
Østeuropeisk husblessing
Det er tradisjonelt i Øst-Europa (og sannsynligvis over hele verden) å ta en gave av brød, salt og vin til et nytt hjem eller å hilse på gjester på egen dør på denne måten. Det er også tradisjonelt for foreldrene til nygiftede par å hilse på dem i sitt nye hjem med denne gaven.
Brødet i denne symbolske gaven betyr ønske om at familien aldri skal vite sult. Saltet symboliserer både ønsket om at deres liv alltid skal ha smak og en påminnelse om at livet kan være vanskelig til tider, og de må lære å takle livets kamp. Vinen symboliserte foreldrenes håp om at paret aldri ville vite tørst og nyte et liv med god helse og muntre i mange gode venner.
Østeuropeiske oppskrifter på dette nettstedet
Klemmen på dette og klype det er tatt ut av disse oppskriftene, og du er igjen med nøyaktige, trinnvise og enkle instruksjoner. Få de varme fuzziene igjen med mat som smaker som bestemor.